Hei alle sammen! Aller først, gratulerer med sølv i både NM og serien. Det er en fantastisk prestasjon av jentene. I tillegg har vi tatt mer poeng enn noen gang og vi slapp inn minst mål av alle lagene i Rema 1000 ligaen. Det er vi veldig stolte av. At sluttspillet ble avlyst er vi faktisk skuffet over, for nå var vi virkelig godt igang. (vi er selvsagt 100% enige i avgjørelsen)


Nå har sesongen lagt seg og vi ser frem mot neste. Noen spillere forsvinner til andre klubber og noen skal ett år i kongens klær. Det forsvinner også noen ledere. Fysisk trener Kristian takker for seg og ikke minst vår hovedtrener, det er en vi må takke stort, Magnus! Han velger dessverre å ikke bli med videre. Vi hadde noen fantastisk morsomme måneder sammen og fikk snakket mye håndball. Det er en virkelig fagmann vi har hatt hos oss. Verken Magnus eller jeg kunne kanskje bestandig alle navn på alle spillere vi skulle møte, og jentene synes det var rart, men at vi hadde snakket igjennom spill og typer var det aldri noe tvil om.

Spesielt mot de beste lagene i Norge og i EHF cupen brant det godt i svensken. Da var han virkelig fantastisk god. Jeg kommer til å savne alle samtalene om hvordan vi så menneskene og ikke bare spillerne. Tror Magnus fikk folk til å føle tillit og ro. Det klarte han iallefall med meg. Husker fortsatt den første samtalen vår på telefon hvor han spurte hva jeg ville bidra med og hvorfor jeg ikke hadde lyst til å ta laget alene. Etter en god prat virker det som jeg var godkjent. I samtale to, etter han hadde bestemt seg, sa han at vi skulle slå Vipers og jeg trodde på han. Det samme sa han til jentene når han møtte dem og det kan man jo si at vi klarte 🙂


At svensker kan 6:0 forsvar er han også et levende eksempel på. Når jeg kom til Hamar fikk jeg høre at disse jentene ikke kunne stå «flatt» og ble overbevist når jeg så det offensive forsvaret. Magnus fikk høre det samme av flere men hadde bestemt seg for å prøve sitt eget spill. Dette ble bedre og bedre gjennom sesongen og det jentene viste i januar og februar er det høy klasse på. Morsomt å se denne fremgangen.


En annen ting jeg vil trekke frem er lederegenskapene hans. I EHF kvalifisering mot Tertnes var vi litt ute å kjøre på bortebane. Det så ikke ut som alt stemte og Magnus følte kanskje at de ikke helt trodde på hans spill enda. Da gir han meg beskjed om å styre resten av kampen og å gå litt tilbake til det vi hadde hatt. Vi var vel bak med 9 på det verste, men kom oss ned på 5-6 mål. Jeg syns det er stort lederskap å tørre det. Med fasit i hånd så vant vi vel med ca 30 i returkampen på hjemmebane, så resultatet i Bergen hadde ikke noe å si. Men man kan ikke vite hvordan psykologien ville vært om Tertnes hadde vunnet med 10+ der borte.

Magnus var alltid enkel å lese i forhold til følelsene sine og det syns jeg er bra. Det er som nevnt tidligere en stor fagmann og ett godt menneske som flytter hjem igjen til sin kjære Nina i Gøteborg.
Jeg håper virkelig Magnus besøker oss på en kamp i høst, så han kan få hyllesten han fortjener!


Så, ny sesong, nye muligheter. Kenneth kommer inn med masse energi og lidenskap. Med seg tar han Ole som fysisk trener. Vi jobbet sammen i Glassverket alle 3. Kenneth tok så Ole med seg til Vipers, og historien der nede kan alle. Nå har klubben fått seg en hovedtrener som stiller krav til både styre og daglig leder. Håper de veit hva de går til 🙂 Kenneth har ambisjoner og store krav til seg selv. De samme kravene har han da til de rundt seg.

Jeg gleder meg veldig!! Håper på en sesong der jeg kun er assistent/trenerteam og da kun med en hovedtrener å jobbe for.
Gleder meg til å se dere i hallen (det håper jeg blir lov!)


Sportslig hilsen og god sommer fra Espen