Det lovet godt for fremtiden da Guro Nestaker før sesongen 2018/2019 valgte å skrive under for Storhamar. Vi hadde allerede en erfaren, trygg og treffsikker venstreback i Betina Riegelhuth, og med en ung og ekstremt talentfull nittenåring på plass var planen lagt for fremtiden. I løpet av sitt første år i gult og blått tok Guro store steg, og vi begynte å se frem mot fjorårets sesong med enda større forventninger til duoen.

Sesongen 2018/19 fikk imidlertid en brå avslutning for vår erfarne og svært trofaste bakspiller. I første sluttspillfinale mot Vipers røk korsbåndet, og med dette røk også fjorårets sesong. Da Betina måtte forlate banen i første sluttspillfinale var det selvfølgelig et stort tap for laget, men også for henne personlig.

Med Betina på sidelinjen fikk Guro mer tillit og mye mer ansvar den foregående sesongen. Det var nok litt tidligere enn tanken var i utgangspunktet, men Guro spilte som en rutinert elitespiller allerede fra start og banket inn mål hele høsten. Det var derfor et stort slag for laget da en ryggskade satte en stopper for spill etter jul.

Guro forteller at det var en skade hun slet med en stund, men at det ikke like vondt hele tiden. Hun spilte derfor hele høstsesongen med noe smerter. «Det ble dessverre verre og verre utover sesongen og da julepausen kom måtte jeg stoppe. Det viste seg å være begynnelsen på et tretthetsbrudd i ryggen, og dette tok lang tid å lege.»

Hvordan var det å følge laget fra sidelinjen? Det var jo stor spenning både i serien og med e-cupspill.

«Det var utrolig tøft å følge med fra siden, man ønsker jo å bidra med det man kan. Men laget spilte helt utrolig bra etter jul, og jeg er egentlig bare stolt av å være en del av laget og veldig stolt av det de har fått til. «

For en håndballspiller, som elsker det man holder på med, kan det være en stor prøvelse med et lengre skadeavbrekk. I enkelte perioder kan det være utfordrende å motivere seg til alternativ trening og se positivt på håndballfremtiden. Dette er også noe Guro har kjent på.

«Motivasjonen har gått litt opp og ned, men jeg føler jeg har vært positiv store deler av perioden. Det er ikke min første skade, og jeg vet at ting tar tid. Jeg har derfor prøvd å ikke stresse så mye, og heller glede meg til å komme tilbake. Jeg har prøvd å trene så godt jeg kan og være positiv. Det har selvfølgelig også vært en stor motivasjon å se på jentene på trening og kamp, og se hvor gode de har vært. Da har jeg gledet med enda mer til å komme tilbake og være en del av laget igjen.»

Til tross for at det var begrensninger på hvilken trening som kunne utføres var Guro en del i hallen og trente med jentene i så stor grad det lot seg gjøre. Det ble naturlig nok mye trening alene, men følelsen av å være en del av laget har likevel vært stor.

Målet rett før sesongen var ferdigspilt var å komme tilbake for fullt til sluttspillet. Det fungerte godt på trening og Guro var med på alt på trening. Nå satte den pågående corona-epidemien en stopper for årets sluttspill, men hvis vi skal se noe positivt i situasjonen er det at Guro har fått et par måneder til med tøff trening og kan stille svært godt forberedt for sesongen 2020-2021.

Guro har opp gjennom årene dominert på yngre landslag, står bokført med 67 aldersbestemte landskamper, og har lenge blitt levnet gode sjanser til å erobre en fast plass på A-landslaget. I fjor sommer fikk hun da også sin første samling med A-landslaget. De første spilleminuttene kom i september, og hun var virkelig med i diskusjonen frem mot uttaket til mesterskapet i desember. Etter en lengre skadeperiode er motivasjonen på topp foran en ny sesong, og ønsket om å jobbe seg tilbake i landslagsdiskusjonen er fortsatt stort. Det uttalte målet er fortsatt å komme inn på A-landslaget og være der fast. Derfor betydde det mye da hun ble uttatt til rekruttsamling i begynnelsen av juni. «Det er veldig gøy å være tilbake på samling. Det er alltid hyggelig å bli tatt ut samtidig som det gir mye motivasjon.»

Spennende er det også med to nye trenere inn. Vi håper at de, sammen med Espen, kan bidra til enda mer utvikling, både av laget og enkeltspillere. ­»Jeg gleder meg veldig til å begynne å jobbe med Kenneth og Ole. Jeg kjenner Kenneth litt fra juniorlandslag fra før, og syntes han var veldig flink da. Så det blir en utrolig spennende sesong, og jeg er veldig sikker på at Kenneth kommer til å gjøre Storhamar enda bedre. Og Ole virker utrolig flink og dedikert i jobben sin. Så det blir også utrolig gøy og lærerikt å jobbe med han!»