Forrige helg var det duket for årets kombinerte blåtur og teambuilding. Dette er en viktig del av oppkjøringen inn mot ny sesong, der hensikten er å bygge tette relasjoner mellom jentene, utfordre grenser, bli kjent med hverandre på en litt annen måte enn på håndballbana og styrke lagmoralen. Med flere nye spillere inn i stallen er dette en perfekt mulighet til å komme skikkelig inn i gruppa fra start.

Jentene hadde ingen anelse om hvor ferden skulle gå, men hadde fått beskjed om å ha med sykkel, hjelm og klær for trening både inne og ute. Oppmøtested var Hamar stasjon, og det var en gjeng med spente fjes som møtte opp fredag morgen.

Første stopp var hos en av våre viktige sponsorer, nemlig Hotel Victoria Hamar. Der ble jentene delt i tre grupper og fikk ansvaret for hver sin rett i det som skulle vise seg å bli det siste måltidet på en god stund… Det manglet ikke verken på humør eller innsats og resultatet ble en aldeles nydelig lunsj bestående av hjemmelaget tomatsuppe til forrett, laks og grønnsaker til hovedrett og en delikat chiapudding med jordbær til dessert.

Gode og mette var det på tide å sette seg på syklene. Beskjeden var at vi skulle sykle langt…veldig langt. Etter en rask første etappe i strålende vær ventet det diverse aktiviteter inne i turnhallen i Terningen på Elverum. Det ble god bruk for både balanse, styrke, mot og tillit. Og det ble relativt greit med latter også her.

Neste etappe skulle vise seg å gå videre ut av Elverum og oppover Østerdalen. Enkelte fikk nok sine mistanker etter hvert som skiltingen begynte å vise vei mot Rena, men helt forberedt på hva som ventet var de nok ikke da det viste seg at neste stopp ble Renabakken. Her var oppgaven å løpe opp alle trappene og hente et flagg på toppen. Alle på laget måtte ta på flagget innen en forholdsvis tøff tidsfrist på seks minutter ellers ble det nok en runde.

Drøye 600 trappetrinn på denne tiden er i utgangspunktet ikke en enkel oppgave i seg selv. Med seks mil i beina var trenernes håp at tiden skulle bli i tøffeste laget. Storhamar-jentene har imidlertid omløp i både hode og bein så det ble raskt lagt en taktikk som skulle vise seg å være svært smart. Duracell-Susanne løp til topps på en imponerende tid, hentet flagget og brakte det nedover i bakken til alle hadde berørt det, to sekunder før tiden løp ut. Det var en sliten og veldig fornøyd gjeng som trasket nedover med vissheten om at de slapp en runde til.

Neste etappe ble kort, og dagens siste stopp ble Rena leir. Her ble det utdelt marsjstøvler og kjeledresser. En liten smak på militærlivet ventet. Utdeling av fonetisk alfabet, rask opplæring i enkel bruk av kart og kompass og litt drilling på sluttet orden ble kvelden videre. En etterlengtet matbit ble det også tid til, før jentene fikk seg et velfortjent bad og en rolig kveld. I god tid før midnatt lå alle godt i soveposene og gledet seg til en velfortjent natt med søvn.

Det skulle vise seg å bli ganske lite av akkurat søvn. Presis 01.00 kom en forholdsvis kvass kaptein inn i sovesalen og det var ikke annet å gjøre enn å få på seg klærne og løpe ut til oppstilling. Enkelte av de raskeste fant fort ut at det ikke er en fordel å måtte vente på resten av troppen i militæret. Det ble noen lange minutter i ventestilling før alle var på plass. Noen tøffe runder med armhevinger og test i det fonetiske alfabetet fikk sannsynligvis jentene våkne på kort tid. Neste øvelse skulle allikevel få søvnen skikkelig ut av kroppen. Med beskjed om å skifte til badetøy og gruppevis komme ut av garderoben ble det noen nervepirrende minutter for gjengen. Hele laget imponerte imidlertid stort med sin gjennomføring av militærstup kl 01.30.

Resten av natta ble uforstyrret, men det var nok allikevel ikke mange som sov spesielt godt, da de fleste lå på nåler i tilfelle seansen skulle gjenta seg.

Lørdagen startet med tøffe konkurranser, både for hode og kropp. Hinderløype, puslespill og dytting av bil sto på agendaen. Det var en formidabel innsats av samtlige. Samhold og lagmoral ble viktig ett hvert som kreftene ble mindre og utfordringene større. Videre gikk ferden ut på en mils løpetur i skogen med diverse «medbrakt» som en vannkanne, planke og egg… Ulike oppgaver ble løst underveis, og alle fikk seg en fin svømmetur i «gjørmeløypa». Fotografene fikk i alle fall noen fine bilder.

Rett etter lunsjtid satt alle igjen på syklene. Muligens med noe mer «vondter» enn dagen før. Men denne gjengen er ikke de som klager, og det var med smil om munnen de satte beina i gang. Siste konkurranse for denne gang skulle bli et realt temporitt fra Rena til Elverum. Laget ble delt i to, og satte utfor bakkene alt hva remmer og tøy kunne holde. Begge lag kjørte imponerende godt, og alle ga alt de kunne, og mer til. Innen en time var alle trygt nede i Elverum og ferden videre skulle bare bli en «kosetur». I den grad Elverum-Hamar er kos etter 9 mil på sykkelen i løpet av et drøyt døgn.

Kvelden ble avsluttet med grilling og godt selskap. Alle var, etter litt tid, enige om at det var en alle tiders tur. Alle fikk utfordret seg selv, mange gikk over grenser de kanskje ikke trodde de var i stand til. Nye spillere ble godt kjent, og integrert i laget og samholdet ble om mulig enda bedre enn tidligere. Med dette laget, den innsatsen og lagmoralen de viser, og den støtten de er for hverandre er det bare å glede seg til årets sesong.

Vi takker Hotel Victoria, Terningen og Rena Leir for at de var med på laget, og bidro til et fantastisk opplegg.

Råskap! Samhold! Lojalitet! Attitude! 100%